Unge norske som faller fra er i en mer sårbar situasjon enn i andre OECD-land. Hvorfor – og hva kan gjøres?

- De trenger å bli sett, forteller organisasjonspsykolog Tonje Fyhn til forskning.no

Norce (Norwegian Research Centre) har analysert unge i den såkalte «NEET-kategorien». Begrepet NEET (fra engelsk «young people who are Not in Employment, Education or Training») dukket opp i Storbritannia på midten av 90-tallet og ble formelt introdusert på politisk nivå i 1999. Det handler altså om unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning.

Undersøkelsen viser at nær hver tiende unge person i Norge ikke har jobb eller er i utdanning. Og ny kunnskap viser at løsningen på hvordan de skal bli koblet på samfunnet igjen kan være enklere enn vi har trodd: Unge som faller fra trenger først og fremst en voksen som ser dem.

Det er Tonje Fyhn og kolleger som har tatt for seg nesten 150 studier på unge voksne som ikke er i arbeid eller utdanning.

Unge norske er mer sårbare enn i andre OECD-land

– I medier og offentlig debatt kan man få inntrykk av norske ungdommer nærmest raser inn i uføretrygd og utenforskap, men det stemmer ikke, sier Tonje Fyhn.

Sammenliknet med andre OECD-land har Norge en forholdsvis lav prosentandel som faller utenfor. Utfordringen er at unge norske som faller utenfor er i en mer sårbar posisjon enn sine jevnaldrende i Europa, da de har ni ganger høyere sannsynlighet for å rapportere om dårligere helse og seks ganger så høy sannsynlighet for å rapportere om depresjon.

Det er flere som mottar ytelser fra helsevesenet, og vi har også flest inaktive i denne gruppa. Hele syv at ti i denne kategorien søker seg ikke til skole og arbeid.

Hvorfor?

Forskerne bak disse 150 rapportene har ikke et godt svar på hvorfor norske ungdommer er mer sårbare enn sine europeiske jevnaldrende. De vet heller ikke om de har blitt sykere enn de har vært før.

– Vi ser at flere nå diagnostiseres med psykiske sykdommer. Det kan være fordi vi bare har fått bedre verktøy for å sette diagnoser eller at vi har en lavere terskel for å gjøre det, mener Tonje Fyhn.

Hun mener at den alminneliggjøringen vi har hatt av psykiske problemer har tatt bort en del stigma knyttet til disse sykdommene. Men det kan også ha en slagside ved at vi setter diagnoser på ting som egentlig er normalt. Det kan også handle om at ytelsene i Norge er bedre, mener Fyhn.

Hvordan få dem tilbake?

I de 150 rapportene har forskerne også vært nysgjerrige på hva det er som gjør at noen klarer å koble seg på samfunnet igjen.

– Det handler ofte om den ene voksne som ser den unge. Det er en som har tid og er tilgjengelig. Dette er viktig kunnskap for dem i systemet som skal hjelpe de unge. Når de blir koblet på igjen skyldes det som regel at en eller flere voksne som de har funnet god kjemi med har vært til stede for dem, mener Fyhn.

I tillegg er det viktig at etatene som de unge er knyttet til snakker sammen, har forskerne funnet ut.

Gode relasjoner er nøkkelen

Ottar Ness er professor ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU. Han mener at denne kunnskapsoppsummeringen er svært viktig for veien framover.

– Ungdom klassifiseres ofte som de motløse og resignerte. De har sluttet helt å søke etter arbeid fordi de oppfatter at det ikke er noen muligheter for dem. Denne rapporten viser hvor viktig de relasjonelle utfordringene er, mener han.

– Det at våre relasjoner er avgjørende for helse og livskvalitet har vi visst lenge. Det som er overraskende, er at vi som samfunn ikke har brukt denne kunnskap når vi skal utvikle politikk og tjenester.

– Kompetanse om relasjoner kan ha blitt en blindsone i et hjelpesystem som vektlegger faglig spisskompetanse i de fleste profesjoner. I tillegg kan mye dokumentasjon og rutiner ha stjålet mye av tiden hjelperne har tid til å etablere gode relasjoner, sier Ness til forskning.no.

Gode relasjoner ser også ut til å være en nøkkel for å gi god oppfølging til disse unge. Dette bør løftes fram i forskningen videre og i utviklingen av nye tiltak i fremtiden. Vi vet fra forskningen at mennesker som ikke føler at de betyr noe i samfunnet enten blir sinte og syke, sier professor Ottar Ness.

Mange tiltak, men ikke så mye å lære av dem

Det er gjort en rekke lokale tiltak og gjennomført mange nasjonale reformer for å hjelpe denne gruppen unge ut i samfunnet. Disse er det også forsket mye på disse tiltakene.

- Dessverre ikke så mye å lære av dem. Nokså systematisk strander gode intensjoner på dårlig gjennomføring, mener Tonje Fyhn.

Tiltakene har vært veldig tidsbegrenset og veldig lokale. De har blitt prøvd ut i en kommune eller i et fylke i kort tid. Og forskningen settes ofte i gang for tidlig, mener hun. Mange av konklusjonen er derfor: Dette vet vi ikke nok om enda.

– Kanskje handler det om at man ikke bygger nok grunnsteiner i tiltakene. Man bør, etter mitt syn, kunne gjøre rede for hvorfor man har valgt å gjøre tiltaket akkurat på denne måten og det må være en logisk sammenheng i tiltakene. Dette er dessverre nesten helt fraværende i tiltakene som er studert i denne rapporten, mente Fyhn i 2021.

Og det er dette Future Skills griper tak i og bygger videre på: Å se hvert individ, spille på deres styrker og tilrettelegge skreddersydde praktiske utdanningsløp, som sikrer et langsiktig karriereløp.
Les mer om Future Skills konsept her.

Kilde: forskning.no og rapporten «Unge som står utenfor arbeid, opplæring og utdanning (NEET)»/Norce.

Les hele artikkelen på forskning.no

Vi kobler bra folk til bra jobber

- med nye bra metoder!
linkedin facebook pinterest youtube rss twitter instagram facebook-blank rss-blank linkedin-blank pinterest youtube twitter instagram